Det er ikke uvanlig at mange søker alternativ behandling for hjelp med irritabel tarm-syndrom fordi det i mange år har det ikke eksistert noen god hjelp fra primærhelsetjenesten.
Dette har ført til at mange har benyttet seg av kostholdsråd fra naturopater, homeopater, massører og akupunktører.

Deler av kosthold og kroppslige sammenhenger som presenteres fra disse aktørene er ikke er basert på god evidensbasert forskning. Det vil si at det ikke finnes noen sterke bevis for at råd og forklaringsmodell er riktig.
Fra et medisinsk perspektiv er det svært viktig at man får hjelp med en skikkelig utredning og vurdering før man eventuelt bestemmer seg for å benytte seg av alternativ behandling.
Primærhelsetjenesten har kunnskap om variasjonen i plager og utreder for eventuell alvorlig bakenforliggende sykdom, og/eller parallelle sykdommer eller tilstander.

Disse skal undersøkes før man benytter seg av alternativ behandling, fordi alternativbehandlere vanligvis ikke har tilstrekkelig kunnskap om dette. Eksempler på tilstander som kan skjule seg bak udiagnostiserte irritabel tarm-symptomer kan være:

– Betennelsessykdom (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)
– Divertikulær sykdom
– Endometriose
– Pankreatisk sykdom (inkl. redusert utskillelse av fordøyelsesenzymer)
– Endokrine sykdommer (for eksempel stoffskiftesykdom)
– Gallesalt malabsorpsjon
– Bekkenbunnsforstyrrelser
– Tarmkreft
– Cøliaki

I noen kretser benyttes årsaksforklaringer som blant annet «ikke-cøliakisk glutensensitivitet» og candida.
Disse diagnosene er ikke godt nok anerkjent som «ekte» diagnoser, og vil i de fleste tilfeller ikke kunne anbefales å bruke penger og tid på.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
Denne diagnosen er svært kontroversiell. Det finnes ingen god forskning som kan bevise at denne tilstanden eksisterer (42).
Det er heller ingen god mekanismeforklaring på hvorfor gluten skal kunne gi IBS-symptomer, hvis cøliaki og hveteallergi er utelukket.
Forskningen som er lagt til grunn for diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet kan ikke skille mellom effekt fra gluten og andre næringsstoffer i maten, og den klarer heller ikke å ekskludere godt nok for cøliaki (43).
Nåværende kunnskap indikerer at en liten andel av pasienter med IBS kanskje kan reagere på gluten, men det finnes ingen klar måte å diagnostisere ikke-cøliakisk glutensensitivitet på.
Vi vet at cøliaki kan utvikle seg over flere år, så kanskje det er en tidlig fase i cøliakiutvikling vi ser hos denne andelen IBS-pasienter?

«Candida»
Denne tilstanden refererer til soppinfeksjon forårsaket av gjær. Candida-gjær finner man vanligvis i mage tarm-kanalen.
Det er visse teorier om at overvekst av candida i tarmen kan lede til IBS-symptomer, men oppdatert kunnskap motbeviser denne påstanden (44).
Nyere kunnskap finner ingen forskjell på magefunksjon hos friske mennesker og pasienter med IBS når undersøkt for mengde candida i mage tarm-kanalen.
Det ser altså ikke ut til at overvekst av candida gir IBS-symptomer.

Skrevet at klinisk ernæringsfysiolog og gründer i FODMAP Skandinavia, Helge Andreas Felberg.

42.Volta, U., et al., Dietary Triggers in Irritable Bowel Syndrome: Is There a Role for Gluten? J Neurogastroenterol Motil, 2016. 22(4): p. 547-557.
43.Aziz, I., M. Hadjivassiliou, and D.S. Sanders, The spectrum of noncoeliac gluten sensitivity. Nat Rev Gastroenterol Hepatol, 2015. 12(9): p. 516-26.
44.Middleton, S.J., A. Coley, and J.O. Hunter, The role of faecal Candida albicans in the pathogenesis of food-intolerant irritable bowel syndrome. Postgrad Med J, 1992. 68(800): p. 453-4.